30-sekund-prinsippet: Mange mennesker, som har en tendens til uorden føler seg hetset. På grunn av alle oppgavene som venter på dem, sier de til jobbene som venter på dem: “Ikke nå!”- og overvurderer tiden det tar å gjøre oppgavene. Bruk 30-sekunders-prinsippet til å bekjempe gjennomføringstrettheten. Hvis det tar sekunder eller mindre å gjøre en jobb, gjør det straks. |
50-50-regelen: En formel for planleggingen din. Du skal her kun planlegge 50 prosent av den tiden du har til rådighet. De resterende 50 prosent bør du beregne til uventede aktiviteter som forstyrrelser og tidstyver, til fleksibilitet, til spontane sosiale aktiviteter som telefonsamtaler, samtaler og mini-events.
|
Adrenalin-tidsalderen: Stresshormonet adrenalin regjerer i tempolandet. WHO gjør klart, at stress er den største helsefaren i dette århundre. |
Angst: Er en kompleks kombinasjon av følelse av frykt, engstelse og bekymring som ofte blir fulgt av fysiske fornemmelser som hjertebank, brystsmerte og av og til pustevanskeligheter. Angst kan være en normal reaksjon på ytre forhold. Angst kan også oppstå som en hjerneforstyrrelse eller grunnet andre medisinske problemer, inkludert psykiske forstyrrelser. Som et fenomen innen psykologi blir angst beskrevet som en sterk, ofte uforklarlig urofølelse som ikke er knyttet til en konkret faresituasjon. Denne angst-følelsen kan føre til en atferd som ubevisst er styrt av behovet for å unngå angst. |
Avhengighet: Er i medisinsk forstand et syndrom, en tilstand som er preget av fysiologiske, kognitive og atferdsmessige fenomener der bruken av en substans, en klasse av substanser eller en atferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen atferd som han eller hun tidligere syntes hadde stor verdi. |
Bumerang-Prinsipp: Alle de teknikkene, ideene, tankene som muliggjør balanseakten mellom det å måtte gjøre noe og ro og fred, og som lar deg seile på livets oppdriftskraft. |
Burn out: Tilstanden av total utmattelse, som oppstår når det ikke er balanse mellom de fire livsområdene, Arbeid og prestasjoon, Hensikt og kultur, Familie og kontakt, Kropp og helse.
|
Chronos: Punktlighetens gud. |
Coaching: Profesjonell, personlig veiledning o en samtale mellom to personer. |
Den amerikanske drømmen: Sikte høyere, kjempe innbitt, tjene mer penger. |
Direkte-prinsippet: »Gjør det straks!« – ved beslutninger, delegering, kaste, utsettelser eller terminer. |
Effektivitet: Å være effektiv vil si konsekvent å sette prioriteter, altså å gjøre det riktige. For å oppnå suksess må dette sees i kombinasjon med → effisiens. |
Effisiens: Å arbeide effisient vil si å gjøre de tingene du gjør riktig. Det vil for eksempel si å få gjort en bestemt output på kortest mulig tid. |
Emosjon: Er faguttrykket i psykologi for følelse. Grunnleggende følelser hos mennesker er frykt, angst, sinne og glede. Emosjoner oppstår ubevisst ved opplevelser som følge av tidligere erfaringer. Hjernen registrerer alle sanseinntrykk og lagrer dem i hukommelsen. Det dannes da et biokjemisk spor i henhold til denne opplevelsen, og ved gjentagelse av samme sanseinntrykk vil hjernen sende ut signaler til nervesystemet i henhold til erfaringene. Mørke, trange rom kan f.eks. være et faresignal som setter igang en fryktreaksjon. Det synaptiske system i hjernen inneholder visse signalstoffer som styrer emosjonene: Dopamin og seratonin er de viktigste av disse.
|
Et samfunn i hastighetsvannvidd: Dessverre hersker det et hastighetsvanvidd i vårt samfunn. Mange mennesker har det på samme måte i løpet av sin arbeidsdag som ved en pizza-taxi-bestilling. Noen ønsker å avtale en termin med deg. Når? Naturligvis straks. En forretningspartner har en forespørsel. Nei, han kan under ingen omstendigheter vente. Vær så vennlig og gjør det straks. Hvordan går det med deg selv? Det flotteste er jo straks å hake av at saken er utført. Hvis du lar hverdagen passere revy, ser du, at det som haster bestemmes i de fleste tilfellene av andre. Eller du selv bestemmer for andre. Bøy deg ikke for denne diktaten lenger. Fordi det er akkurat her årsakene ligger til manglende selvmotivasjon og manglende resultater - for den tomme følelsen om kvelden, at riktignok har man arbeidet mye, men prestert lite.
|
Evolusjon: latin evolutio = utfolding) Utvikling er ikke synonymt med evolusjon. Dette fordi utvikling beskriver endringer i løpet av livet til enkelte organismer. Evolusjon foregår over større tidsperioder, dvs. fra noen generasjoner til millioner av år. Evolusjon brukes også i andre sammenhenger i overført betydning om langsomme, gradvise endringer, i motsetning til revolusjon. |
Flow: Å fordype seg fullstendig i en aktivitet, lykken i å det å skape noe. |
Frustrasjon: er en følelse som ofte fremkalles når man ikke kan nå et personlig mål. Dette gjør seg i særlig grad gjeldende hos personer med høye krav til seg selv eller sin egen utførelse av en oppgave, men de aller fleste opplever frustrasjon til tider. Ofte er mye ansvar, høye krav til seg selv eller høye forventninger en årsak til at frustrasjon oppstår. |
Følelser: Har en sammenheng med det ubevisste; tankene vi hele tiden tenker uten bestandig å være klar over. Disse tankene lar seg ikke kontrollere av selve individet, dvs. at ingen kan være lykkelig, kun pga. at man selv ønsker det. Det som er med på å påvirke det ubevisste, er andre menneskers reaksjoner på oss. Dette gjelder spesielt mennesker som har betydning for våre liv. |
Glede: Gjør daglig andre en glede. Veksl et par vennlige ord, hold opp døren for en kollega, gi din egen partner et kompliment, stikk en mynt i et parkometer som er løpt ut, eller la en stresset mor med et sutrende barn få komme foran deg i køen ved kassen. Det finnes så mange ting, som kan forskjønne livet – både ditt eget som andres. Og når du gir, får du også noe tilbake. Dette systemet fungerer, prøv det ut.
|
Hamster-syndromet: I den nåværende tid er stress et statussymbol for mange mennesker. For hurtighet er blitt et kriterium for ytelse. Den som ikke har tid, omgir seg med en aura av å yte enormt mye. Den som derimot utfører sine oppgaver i yrket sitt sindig og med en tilstrebet porsjon ro, løper en fare i å bli stemplet som treg og en somlekopp. ”De siste biter hundene” Men faktumet er, at ting lar seg gjøre bedre, og sågar raskere, uten unødvendig tidspress da konsentrasjonen helt enkelt er større.
Den som legger mer tid i planleggingen og gjør tingene avslappet vil bli tids-vinneren.
|
Hastighetsvannvidd: Har du allerede hatt en vanvittig sult etter pizza, slik at vannet løp sammen i munnen din, og du skynder deg til telefonen? Ga din bestilling, og sa til din telefonpartner fra pizza-taxi: ” Vær så vennlig og bring pizzaen STRAKS.”? Hvis du kjenner denne ubeskrivelige forventningsfulle følelsen så vet du hva hastighet betyr. Den som emosjonelt har besluttet seg for noe, har absolutt ingen lyst til å vente til ønsket blir oppfylt. Personen vil ha det straks, helst i går. |
Heller-straks-prinsippet: Dette prinsippet lar seg flott illustrere av en daglig situasjon. Du legger merke til en støvdott som har samlet seg i et hjørne av rommet. Du tar ganske enkelt støvdotten med hånden og kaster den straks vekk. |
Hensikt: → Lykke |
Hjernen: (Gresk: encephalon, «i hodet») er kontrollsenteret i sentralnervesystemet. Hjernen er ekstremt kompleks, menneskehjernen inneholder 10-100 milliarder nerveceller, og hver av dem er koblet til rundt 10 000 andre. Dette enorme antallet sammenkoblinger gjør menneskehjernen i stand til å vise intelligens. |
Humor: er evnen til å oppfatte noe som morsomt. Humor er en mulighet hos mennesker, objekter eller situasjoner til å vekke en følelse av morskap, underholdning, moro og latter hos andre mennesker. Begrepet omfatter en hvilken som helst form underholdning eller menneskelig kommunikasjon som vekker slik følelser, eller som gjør at mennesker ler eller føler seg lykkelige. Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har deres egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker. Akkurat som grupper har deres egen humor, har også hver enkelt person sin egen humor. Humor krever også at man er innforstått med et miljø eller en felles kunnskap. |
Humør: Et individs humør er en observerbar affektiv tilstand som kan bestå av en kombinasjon av følelser. Ved normal fungering påvirkes humøret av ytre hendelser og er derfor adaptivt.
|
Humørforstyrrelser:Er mentale lidelser hvor humørets normale fungering er forstyrret. De vanligste slike lidelser er klinisk depresjon og manisk-depressiv lidelse. Det synes også trolig at angstforstyrrelser er relatert til humørforstyrrelser. En annen humørforstyrrelse er sesongavhengig depresjon som beskriver en forstyrrelse der endring av årstid (særlig dagens lengde) har en unormalt sterk innvirkning på humøret. |
Joy-Break: Moro pause, som man stadig vekk bør ta seg, fordi de å le får stresset til å forsvinne og forlenger livet.
|
Kairos: Guden for ro og fred, ikke planlagt tid.
|
Komfortsonen: Ethvert menneske er fanget i sine vaner. Det koster anstrengelser for deg – likegyldig om positiv eller negativ – å endre de. Ekspertene kaller det komfortsonen: Vi vil så gjerne, men... Vi finner nok av grunner til hvorfor vi ikke har startet den ene eller andre saken. |
Kommunikasjon: Inneholder minimum fire elementer; en sender, et budskap, en kommunikasjonskanal og en mottaker. En slik modell er den enkleste modellen man kan sette opp for kommunikasjon. Modellen tar ikke hensyn til konteksten både sender og mottaker er i; tekniske variabler som avstand, språk, forskjellig kulturelle utgangspunkt og teknisk utstyr. Sender-budskap-mottaker-modellen brukes som utgangspunkt for de fleste kommunikasjonsmodeller. |
Konsentrasjon:
|
Konsentrasjon: Av latin cocentrare i betydningen samling, fortetting (også fokusering), brukes i psykologi og hverdagstale om det å være så opptatt av noe, at andre faktorer blir borte. Eksempelvis når man leser og ikke hører at telefonen ringer og kaffen koker over. Evnen til å konsentrere seg synes å variere fra individ til individ, men kan til en viss grad trenes opp. For mye og for lite kan være like ille.
|
Kooperasjon:
|
Kveldsspørsmål: Hva har jeg gitt i dag? På hvilke måte har jeg vært en giver i dag? Hva har jeg lært i dag? Hvordan har dagen i dag tilført kvalitet til livet mitt? Hvordan kan jeg bruke dagen i dag som en investering for fremtiden?
|
Langsomhet: Det som beboerne i tempolandet ubetinget burde oppdage. |
Leadership: betyr ikke bare å styre tingene, altså å kjenne de beste teknikkene og metodene for effektivitet og effisiens, men også bestemme livet sitt på eget ansvar, og leve autentisk. |
Life-Leadership: Et begrep som skal uttrykke hvor viktig et helhetssyn er for vår omgang med tid. Ut hele livet. |
Livsbalansemodellen: Ditt mål bør være å bringe alle livsområdene – Arbeid, Kropp, Relasjoner og Hensikt i balanse Ikke kvantitativt med tid, men kvalitativt med hensikt. |
Livsmål: Hensikt og retning får livet først når du har utviklet en klar visjon, et yrkesmessig og personlig ideal – et livsmål.. Amerikanerne snakker her om „Big Idea“, ideen med å gjøre sitt liv til noe stort. |
Livsroller: Er du en hattesamler? Hvis du bærer mer enn ti livshatter, dvs. du innehar flere enn ti livsroller, er svaret et klart ja. Men hattesamlerne har også kun et hode, og blir dette fullpakket, så begynner det å gjøre vondt. Start med en gang og kvitt deg med alle sekundære roller, som ikke bidrar til at du når dine mål. Hvis du vil involvere deg både her og der, vil du aldri opphøre med å hetse gjennom livet og vil ha enorme vanskeligheter med tiden. Det betyr at du i livet ditt slett ikke har nok plass til de virkelig viktige tingene. Du vil ikke noen steder kunne spille en rolle i livets teater og på mange områder kun være en statist. |
Livsstil: |
Livsvisjon: Har du en livsvisjon, eller tilhører du de „ fullkomne lykkelige“ mennesker, som heller overlater sin tilstedeværelse til tilfeldighetene? De fleste mennesker tror jo, at de allikevel ikke kan influere på fremtiden sin. Hvorfor skal de da gjøre seg tanker om dette? Det som skjer, det skjer. Den som lever kun for dagen, vil kun høste de fruktene som han/hun tilfeldig har sådd. |
Lykke: Lykke er det som folk forstår under lykke. Enhver har en annen definisjon. For eksempel er lykke hva erfarbart i hverdagen i konkrete relasjoner og situasjoner – og som fører til et liv med mening” (Lykkesforskeren Mihaly Csikszentmihalyi). |
Lykkevaner: Reflekter over i hvilke situasjoner du er lykkeligst. Hvilke ting gjør du da, med hvilke mennesker er du sammen med? Skriv ned syv av disse positive situasjonene.
|
Meditasjon: er samlebetegnelse for systematisk anvendte psykiske og kroppslige øvelser, som kan innebære visualisering, affirmasjoner, åndedrettsfokus, konsentrasjon og avspenning. Det kan utøves ved for eksempel å sitte helt i ro og konsentrere seg om en spesiell ting, å lytte til omgivelsene, eller annet. Det finnes altså ulike former for meditasjon. I noen former søker man å stoppe tankene og stille sitt sinn. Mennesker som mediterer beskriver det som å få ro i sjelen. Noen opplever endrede sinnstilstander, eller «ut av kroppen-opplevelser». Det er økende forskning på dette området, og man har påvist mange helsebringende effekter ved praktisering av meditasjon. Østlig Meditasjon er svært utbredt i vedisk hinduisme i India som en vei til frelse, og spiller også en stor rolle i praktisering av buddhisme. Meditasjon har også vært praktisert i vesten, helt siden de før-kristne religioner. |
Mind-Map: En kreativ tanke- og skriveteknikk, som tillater og fremstille kompliserte sammenhenger strukturert o guten balast med få symboler. |
Misjon: fra latin: missio, «å sende», blir brukt om utadrettet virksomhet, for å omvende og bevistgjøre andre, om sin egen overbevisning.
|
Misunnelse: er en følelse, et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. I den katolske tradisjonen er misunnelse (individia) en av "de syv dødssynder" og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring. Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd. Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk. |
Morgenspørsmål: Hva er godt i mitt liv? Hva kan jeg være glad for? Hva skal jeg være takknemlig for? |
Motivasjon: defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt. Den sanne motivasjon kan kun komme innenifra. Ingen kan drive et menneske over tid til å gjøre noe. Bare det mennesket selv virkelig vil, vil det også få. Men selv den som er totalt motivert, vil ikke nå sine mål uten en fornuftig kjøreplan. Mennesket må planlegge målene sine skriftlig og meget konkret; ellers blir de søte drømmer ut ifra et annet liv.
|
Motivasjonstyper: Man skiller gjerne mellom indre og ytre motivasjon. Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten. Prestasjonsmotivasjon er trangen til å utføre noe som er bra i forhold til en eller annen kvalitetsstandard. Det er snakk om en indre motivasjon, og prestasjonsmotivasjon innebærer en positiv holdning til å prestere i seg selv uten primært å være knyttet til et ønske om belønning.6 I følge John W. Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell vil det alltid finnes to krefter i en prestasjonssituasjon: lysten til å lykkes og angsten for å mislykkes. Hvis angstimpulsen er sterkere enn lysten til å lykkes vil eleven vegre seg for å komme i gang, og jo sterkere angstimpulsen er jo mer vil den hemme eleven i arbeidet. |
Motivisjons-analyse: Med denne finner du ut, hvilke knapper som må trykkes for å bringe deg på toppnivå. |
Nettverksbygging: engelsk social networking, uttrykker at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av digitale nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av. Et konkret resultat av nettverksbygging kan være at mennesker begynner å arbeide sammen mot et felles målsetning enten i nyetableringer av forretninger eller andre typer foretak.
Ikke konkurrere, men samarbeide: Sammen er man sterk. |
NLP: Kortformen for Neuro-Linguistic Programming. Metoden som hjelper oss å fjerne gale trossetninger fra hjernen. |
Optimisme/pessimisme: En optimist og en pessimist opplever den samme situasjon gunstig henholdsvis ugunstig. Dette gjelder også i forhold til forventninger. Optimisten betrakter verden gjennom «rosa briller», dvs. med forventninger om et gunstig utkomme, mens en pessimist vil ha en tendens til å fokusere på risikoen for av utkommet blir ugunstig eller ubehagelig. |
Paradigmeveksel: En paradigme med henblikk på personlighetsutviklingen er en mental modell som folk lever bevisst eller ubevisst etter. Trossetninger som hindrer og begrenser Må man „fjerne“, for å komme videre i livet. |
Peter-prinsippet: Ørnen ender som suppehane. Det vil si å klatre på karrierestigen så langt, til man har nådd udugelighetstrinnet. |
Prioriteter: Lær konsekvent å sette prioriteter. Del opp alle oppgaver etter deres viktighet og hvor pressende de er: viktig og pressende (stoppeklokkens rike); viktig, men ikke pressende (Kompassets konkerike); uviktig, men pressende (virvarets rike); verken viktig eller pressende( banalitetenes rike). |
Psykologi: Kan defineres som det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser. Psykologer er blant annet opptatt av mekanismene bak menneskelig samhandling og kommunikasjon, hvordan tenking foregår, hva som skjer i hjernen når vi sanser, tenker, føler og handler, samt barns utvikling og psykiske lidelser. Psykologi som fag har alltid vært preget av forskjellige perspektiver. De aller fleste psykologer er dog enige om at det mest fundamentale spørsmålet i psykologi er hvordan man kan beskrive, predikere og endre tanker, følelser og handlinger hos grupper og individer. |
Reiss-profil: Hjelper deg til å finne verdiene i livet ditt, som virkelig er viktige for deg. Den analyserer motivene som styrer folk og får de til å gjøre det de gjør. |
Ro og fred: Det og ikke gjøre noe, som gjør det vi må gjøre glade. |
Roller: Du fyller en rekke roller, der du overtar ansvar. Så er du i yrkeslivet f.eks. leder, strategisk tenker, medarbeider, kollega og prosjektleder. Og i ditt privatliv? Der er du kanskje ektemann eller livspartner, far eller mor, sønn eller datter, venn eller venninne, styremedlem i en idrettsklubb, utleier og nabo. Så mange krav kan du med beste evne ikke oppfylle. |
Serotonin-tidsalderen: Epoken der lykkeshormonet Serotonin avløser Adrenalinens diktatur. Tegnene:Bevisst sette ned tempoet i omgangen med tiden, der opplevelsene med alle sansene igjen teller. |
Simplify-bevegelsen: På kompleksitetens og hektikkens høydepunkt begir flere mennesker seg igjen på leting etter det enkle, rene liv. |
SMART-formelen: Med dennes hjelp kann du formulere konkret dine mål, slik at de også blir nådd: S = spesifikt, M = målbart , A = aksjonsorientert, R = realistisk, |
Stress sykdom: Livet i temporus gjør fysisk og psykisk syk. Lagsommere er raskere, når du gjør tingene konsentrert og ikke lar deg sette under press.
|
Stress: Ikke bare en trussel, men utfordring. Stress sinnet lyst våkent og kroppen klar til handling (eustress). Er forutsetningen for flow. Bare for mye stress gjør oss syk(disstress). |
Stresssykdommen: I den nåværende tid er stress et statussymbol for mange mennesker. For hurtighet er blitt et kriterium for ytelse. Den som ikke har tid, omgir seg med en aura av å yte enormt mye. Den som derimot utfører sine oppgaver i yrket sitt sindig og med en tilstrebet porsjon ro, løper en fare i å bli stemplet som treg og en somlekopp. ”De siste biter hundene” Men faktumet er, at ting lar seg gjøre bedre, og sågar raskere, uten unødvendig tidspress da konsentrasjonen helt enkelt er større. Den som legger mer tid i planleggingen og gjør tingene avslappet vil bli tids-vinneren. |
Suksess: Noe som hver dag oppstår på nytt. Tilfredsheten med sine gen prestasjon, med sitt eget liv. Resultatet av kontinuerlig planlagt handling. Målet for personlig suksess er ikke penger, men → Flow. |
Suksessjournal: Du vet, hvor mye disiplin det koster å forfølge konsekvent målene dine. Du kan selv skaffe deg din daglige motivasjonspuff. Venn deg til å føre en daglig suksess-journal. Skriv ned i denne hver suksess, også de små. Du vet jo, at bare det du skriver ned blir også bearbeidet i underbevisstheten din. Ved siden av den fremragende motiverende virkningen, inngår du samtidig også en forpliktelse: Du føler deg sterkere forbundet med dine beslutninger og mål og vil dermed konsentrere deg vesentlig mer mot disse. Til syvende og sist vil du jo ikke tape ansikt ovenfor deg selv. Godt egnet for din personlige suksess-journal er tidsplanleggeren din. Skriv helt enkelt ned:
Þ Hvilke delmål har jeg oppnådd i dag? Þ Hva har jeg lært i løpet av dagen? Hva kan jeg gjøre bedre i morgen? Þ Hvilke aktiviteter har kun kostet tid, men ikke brakt noe? Þ Hva kan jeg gjøre for meg selv som belønning? |
Tidstyv: Vi er alle omgitt av tidstyver som ubemerket sniker seg inn livet vårt. Det viktigste: Udugeligheten til å si nei; ingen eller uklare mål; manglende prioriteter- /dagsplaner; avbrytelser; overflødige møter; byråkrati og papirkram; uanmeldte besøkende, forstyrrelser; utsettelser av ubehagelige oppgaver; for mye perfeksjonisme; manglende konsekvens, selvdisiplin; manglende kommunikasjon. |
Tidsvelstand: Stadig flere mennesker blir bevisst på, at det mest kostbare de har er tid. De reduserer arbeidstiden, lever med mindre penger. Tidsvelstand er viktigere for de. (side 39) Planlegging av mål: Mange tror riktignok at de har mål. Men disse målene bringer de ofte ikke forover. Det avgjørende for planleggingen av mål er prinsippet med å skrive de ned. Mål som ikke er konkrete med termin og trinn med delmål og skrevet ned, vil man ikke nå. |
Trossetninger: Mentale gitterstenger, som enten bringer oss videre fremover eller bremser oss i livet. |
Underbevisstheten: Underbevisstheten din trenger klare instrukser for å handle. Den som ikke skriver ned målet sitt, den tror ikke virkelig på oppnåelsen av målet. |
Utsettelser: Tendensen til å forskyve alt fremfor seg. Til opphopning i hauger som ikke forsvinner av seg selv, men som stjeler tid og energi. |
Verdier: verdier er byggesteinene for din livsvisjon. Vårt verdisystem, våre grunner, til å handle som vi gjør påvirker oss mer enn målene selv. Her ligger også forklaringen hvorfor så mange mennesker riktignok setter seg mål, men mister disse ut av syne, og hvorfor det er så vanskelig å se sin egen livsvisjon. Uten klarhet vedrørende verdiene som står bak målene dine, er målene kun „tomme ord“. Kun hvis du kjenner verdiene dine, kan du formulere mål som virkelig gjør deg lykkelig. Ytre tvang har her ingen sjanse. I det følgende tilbyr jeg deg en øvelse som kan hjelpe deg å finne visjonen din. |
Vilfredo Pareto: utviklet prinsippet med å sette prioriteringer etter 80/20-regelen. I følge dette prinsippet oppnår vi på alle livsområder med 20 % av riktig investert tid 80% av vår suksess. |
Uro: En følelse av rastløshet, bekymring og angst |
Visjon: Et nøyaktig, indre bilde av det vi ønsker å oppnå. En visjon bør klart og tydelig festes i det indre, slik at vi konsekvent følger den på samme måten som vår misjon eller vår hensikt. |
Work-life-balance: Work-Life-Balance- konseptet formidler hvordan du ansvarsbevisst kan ta livet ditt i hånden, og forme det. Jeg ønsker dermed å bygge bro til et liv uten hektikk og dårlig samvittighet – til ditt liv i balanse |