Ordene “jeg har ikke tid” er blitt til allemannseie for alt for mange folk i dag. Å gå med tiden vil si for mange og ikke ha tid.

Tid er et relativt begrep. Tid er det du gjør det til. Noen får mer ut av minutter enn andre får ut av timer.

Du kan få noe ut av tiden, eller tiden behersker deg.

Å ha tid vil ikke si å vinne enda mer tid til å stresse, men:

• å ha tid til å være et fritt menneske,
• å ha tid til å være seg selv,
• å ha tid til familien,
• å ha tid til alle som trenger oss,
• å ha tid til egen utvikling,
• å ha tid til å reflektere,
• å ha tid til det vesentlige.

Det mennesket som ikke har tid, begrenser seg selv.
uten bevissthet om frie, store tidsrom, lever og
tenker mennesket i små, begrensete rom. De små
ting i hverdagen tar folks tid og oppmerksomhet
og korter ned på vingene.

Den som ikke har tid til seg selv i ufri.

Spørsmålet er om vi har tid til å leve, om vi har tid til å gjøre oss selv og andre lykkelige?

Mange skynder seg for å finne lykken. Men de har ikke tid til å være lykkelige.

Et lykkelig menneske har forøvrig mer av tiden fordi de har mer fra livet, enn dem som kun er opptatt med seg selv og som er utilfredse med livet.

Fra boken “Die Kunst Zeit zu haben” av Emil Oesch