»Den som lar tiden gli ut av hånden,
lar livet sitt gli ut av hånden;
den som holder tiden sin i hånden,
holder livet sitt i hånden.«

Suksess i jobben og tilstrekkelig tid til et fullverdig privatliv? – Flott ville det være! Dette ønsket ender for mange av oss senest, når et eller annet ikke løper som planlagt: Et viktig prosjekt trues med å mislykkes og kan bare reddes ved overtid, arbeid i helgene og ved å gi avkall på den planlagte korttidsferien. Som regel er også stress i privatlivet forprogrammert.

Stadig i stress, nesten ikke tid til å snappe luft: Mange haster slik gjennom livet – bare for en eller annen gang (i verste fall på sykehuset på intensivstasjonen) å konstatere, at han/hun aldri hadde tid til å ta vare på sin familie og venner eller nyte de flotte øyeblikkene, som gjør livet verdt å leve. Ofte kommer disse erkjennelsene dessverre for sent ...

Forlengst griper Hurry Sickness, den fryktede stress-sykdommen om seg, – vi tror at vi stadig må vær raskere og mer perfekt. Et blikk på klokken eller i vår overfylte terminkalender er nok til å få panikk. Stress-sykdommer som hjerteinfark, magesår og nervøse spenninger er konsekvensene av denne villfarelsen. Særlig tragisk er det, at vi til og med lar oss stresse i fritiden vår – ikke engang på fritiden eller i helgen blir det tilstrekkelig tid til avspenning, ha det gøy og livskvalitet.

I begynnelsen av 80 årene var seminardeltakernes forventninger til kursinnholdet innen tidsstyring: »Mestring av flest mulige oppgaver på så kort tid som mulig!« Imidlertid har dette endret seg grunnleggende.