Å kunne utnytte tiden har ikke noe med å stresse og løpe omkring. De produktive liker ikke stresset, fordi de vet at det skader dem. Det gamle ordtaket  ” ta tiden til hjelp” hjelper fremdeles. Noen ordtak er ikke altid treffende, men mange  stemmer fremdeles.

” Mennesker som ha det travelt fra soloppgang til solnedgang, lever ikke lenge.”

En venn av meg som verken hadde tid til seg selv eller til det som gjorde han godt, fortalte meg at han hadde to privatfly til rådighet og var stolt over at han ble “manipulert av en nøyaktig timeplan og reiste travelt rundt omkring på kloden. Med 50 år var denne mannen utbrent og døde av hjerteinfarkt. Han hadde det alltid travelt.

Historie om sjelens langsomhet

Den gang, som ingen veier gikk gjennom landet og det ikke fantes biler som fraktet mennesker raskt som vinden fra havet opp i fjellene, kjempet en misjonær seg gjennom den afrikanske bushen med en flokk med bærere. Han hadde det travelt og drev sine førere i stadig høyere tempo, da han innen tre dager ville nå målet sitt.

Den tredje morgenen klarnet opp, strålende sto solen på himmelen, luften flimret, det høye gresset beveget seg sakte, og fuglene sang. Misjonæren presset på for å bryte opp, men bærerne slo fortsatt leir og ville ikke stå opp. Ingen overtalelse hjalp, ingen befalning, ingen trusler. Endelig spurte han om grunnen til at de nølte og fikk som svar:

»Våre kropper er riktignok her, men vi må ennå vente, til våre sjeler er kommet etter oss.«

Hurtighet er ikke alt!!!

Fra boken “Die Kunst Zeit zu haben” av Emil Oesch