Hvordan knytter man vennskapelige bånd? Gjennom å gi og slippe løs. Bumerangen står for frihet og slippe løs. Et arabisk visdomsord sier: ”Hvis du ønsker deg noe riktig mye, så slipp det løs – bare da vender det tilbake til deg og tilhører deg virkelig.”

Å le hjertelig med venner, Bli tatt i armene av faren. Snakke med mor om gud og verden. Bestemor tørker tårene. Ruge over oppgavene sammen med kollegaer. Ikke tilbringe lørdagskvelden alene, men i et selskap med gode venner. Gå å jogge med Hans på mandag morgen, gå i teater om kvelden med Inger. Diskutere livets hensikt med Frank over et glass vin. Det er lykke. Det er livet. Det er godt investert tid.

Hvis man i denne sammenheng overhodet vil benytte et ord fra økonomisjargongen, da muligens fordi denne ”investeringen” virkelig sørger for en pluss på livstidskontoen.

Hvert vennskap forlenger livet

Mennesker som føler seg lykkelig – for dette er verken rikdom eller prestisje utslagsgivende, men venner og en kjærlig partner –, er som oftest sunnere.

Enkemann/-kvinne dør tidligere, aleneboere blir oftere syke. Aldersforskeren Thomas Glass fra Harvard universitetet fant ut i en spørreundersøkelse av 2 700 mennesker over 65 år, at venner forlenget livet med en tredjedel. Det overrasket selv Glass: ”Vi visste allerede, at sosiale kontakter for-lenger livet, men vi var ikke bevisst, at de var så innflytelsesrike.”

Ektefellen er for øvrig ikke nok til å holde seg lengre ung og være sunn og mentalt oppegående i alderdommen. Vi trenger mangfoldige relasjoner til forskjellige mennesker.

Suksessresept: Sosialt nettverk

Vennskap yter ennå noe mer: De er sikker-hetsnettet i livet vårt. Venner fanger oss opp, når vi er i dårlig humør. De gir oss følelsen av å være verdifull – en viktig forutsetning for vår personlige lykke. Akkurat i dag, hvor man knapt kan stole på en vedvarende kjærlighetsrelasjon. Mange har allerede gjort erfaringen: Kjærligheten kommer og går, men venner forblir. Den som overlater kontaktene sine til tilfeldighetene, den er snart forlatt.Metoden, som forebygger isolasjon, kommer fra USA og kalles networking. Kommunikasjonseksperter anbefaler, å bygge opp et nettverk med venner, akkurat like systematisk som man bygger et hus eller en yrkesmessig karriere.

Slike kontakter forlanger imidlertid tid, emosjonelt engasjement og ytelser på forhånd. Har du først et åpent øre for andre, når du har et pressende behov for hjelp, vil du neppe støte på imøtekommende kjærlighet. Den andre føler seg utnyttet. Men består ditt bekjentskap en stund, når

du kommer med en bønn om hjelp, ser saken annerledes ut. Plei derfor stadig ditt sosiale nettverk.

For øvrig drar du ikke bare fordeler ut av prestasjonen som en venn/venninne gjør for deg, men også han/hun selv. Han/hun erfarer, at du setter pris på hans/hennes kompetanse. At du viser aktelse for personens hjelpsomhet. At han/hun erverver din takknemlighet og motytelser.

Veien oppover: Kvalifikasjon ”vitamin B”

En av de mest hardnakkede mytene lyder: Den dyktige tilhører verdenen. Man må bare være flittig og strevsom, og så vil før eller senere også yrkesmessig suksess, sosial anerkjennelse og kjærlighet innstille seg. Hvem kjenner ikke sannheten på to ben: utslitte arbeidsnarkomane, som tråkker på et sted, istedenfor å gjøre karriere.

Kontaktvennlige kollegaer, som presterer akkurat minimalt, men takket være omhyggelig relasjonspleie uten stopp er på vei oppover. Kontaktevne er for lengst blitt en nøkkelkvalifikasjon. Den som enkelt kan knytte et bånd av sympati med fremmede,har som selger, leder eller lege mer suksess – selv om han/hun mht. fagkunnskaper ligger bak sine heller innadvendte konkurrenter. Tro meg, ingen ting lønner seg mer på veien oppover, enn av og til å forlate sitt kontor og bruke en del av sin tid på systematisk kontaktsøk og – pleie.

Første skritt: Søke kontakt

Ca. hver annen tysker vurderer seg selv som (delvis eller sterkt) sjenert. Han/hun er takknemlig, hvis en annen tar initiativ. Altså gjør du det, fordi det slett er ikke er så vanskelig. Til syvende og sist mangler det ikke så mye på kontaktmuligheter. De er, grunnet det store antallet aleneboere, yrkes-messig mobilitet og nye tekniske mulig-heter som internett, steget i de siste årene. Men det mangler i mye større grad på evnen til å utnytte de tallrike sjansene i hverdagen. Du trenger kun å endre blikk-retningen litt: Venn deg til i enhver situasjon der du befinner deg blant fremmede, og betrakt også disse under det aspektet, at du også kan bli kjent med interessante mennesker. 

► Vis kontaktglede: I fremtiden utveksl med de menneskene du treffer i hverdagen din, to, tre setninger. Utveksl et par bemerkninger om været med postmannen/-kvinnen. Spør i køen på supermarkedet kunden bak deg, hvordan vinen som han/hun har i vognen smaker. Grav ikke ensom i hyllene på biblioteket, men spør en ansatt, om hun/han kan anbefale en bok som hun/han har lest i det siste.

Gode samtaler, finne støtte,
føle samhørighet – tilbrakt tid med venner
er den beste investeringen

Erfaringen viser: Den som viser vanlig kontaktglede, blir husket av folk. Av og til bringer dette også en nyttig vedvarende kontakt, eller et vidunderlig vennskap starter. Mange har til og med på denne måten funnet sin store kjærlighet.

► Benytt kontaktbørs: Hvis du gjerne ønsker kontakt med en bestemt type mennesker: Gå der hvor disse menneskene holder til. Gå på messer eller fagseminarer, hvis du vil bli kjent med en fra en spesiell bransje. Hvordan får du en innbydelse?

Ring organisatoren og si, at riktignok er du en fra utsiden, men du interesserer deg brennende for temaet eller firmaet. Du vil ikke være den eneste fremmede, som straks får en innbydelse. Kjedelige pliktdeltakere har nemlig en organisator mer enn nok av på besøkslisten.

► Se tilbake: Ring gamle bekjente fra skoletiden eller studietiden. Undersøk hva de har gjort. Gi et selskap, og be inn alle. Arbeidet lønner seg. De fleste vil revansjere seg med en innbydelse til gjengjeld. Og der vil du treffe nettverket til dine bekjente igjen – sjansen din til mange nye kontakter.

Small talk kunsten

Har du en eller annen gang lyttet til en samtale på et party mellom folk, som akkurat har blitt kjent med hverandre? Den ene spør hvordan salaten smaker, som den andre balanserer på tallerkenen. En annen forteller hvor ofte han/hun har kjørt galt, før han/hun fant huset til verten. Og to kvinner blar i en billedbok fra Paris og småprater om sin au-pair-tid for mer enn ti år siden. Den som for første gang møtes, kjenner verken karakteren eller forkjærligheten og motviljen til sin samtalepartner. Ut ifra disse grunnene velger han/hun et samtaletema som i det store og hele utelukker misforståelser, strid og andre ergrelser. Man tester hverandre forsiktig, idet man snakker om ufarlige temaer: Selskapet, været, den siste ferien, stedet der en bor, hobbyer. Det som fra utsiden virker overfladisk, er i virkeligheten en dyktig samtaleatferd for litt etter litt å bli kjent med hverandre.

Mennesker lykkes med å få kontakt, når de i felleskap i small talk finner felles overbevisninger og interesser. Er derimot forskjellene i overvekt, kan man etter et par minutters uforbindlig småprat skille seg igjen, uten å ha forulempet hverandre eller å ha vært uhøflig. Den som derimot har funnet en felles plattform, vil veksle fra small talk til dyptgående samtaler. Ut ifra fremmede blir det bekjente. Og i løpet av tiden vokser kanskje vennskap.

Vennskapsbånd: Ring hver annen dag til to av dine beste venner.
Da har du hver tiende dag kontakt med hver av de …

Pleie kontakt

Hvem har ikke allerede klaget over, at jobb og husholdning ikke tillater nok tid til venner? Mange som er alene pleier sin vennekrets bevisst – den er deres forsikring mot ensomhet og sjelelige nedturer. Minst tid for venner har fjernpendlere med familie. Det viste en studie av viten-skapsfolk fra universitetene i Mainz og Bamberg. Den som daglig arbeider åtte timer, og om morgenen og om kvelden må tilbringe to timer på toget eller i bilen, finner knapt en mulighet til å opprettholde sitt sosiale nettverk. Den som blar igjennom sin adressebok etter måneder, merker plutselig, at han/hun over lang tid ikke har hørt noe mer fra sine beste venner/venninner. Her hjelper kun en ting: bring inn litt systematikk i pleien av kontakter. Gode venner forsvinner ikke straks, hvis du ikke treffer de på noen måneder. Med litt tidsbruk holder du nettverket ditt sammen.

Pareto-prinsippet og relasjonene

Pareto prinsippet sier: Med tjue prosent innsats oppnår du åtti prosent av resultatet (mer om dette på side 215). Det kan du også overføre til dine relasjoner. Hvor mye tid tilbringer du med mennesker du virkelig liker?

Bare tjue prosent av relasjonene som du har, er virkelig viktige for deg og gir deg åtti prosent lykke.

Akkurat disse menneskene gir du mye mindre enn åtti prosent av din oppmerk-somhet, din tid.

Jeg vedder på, at …?

► Skriv opp navnet på 20 mennesker, som betyr spesielt mye for deg. De viktigste først. Nå fordeler du til sammen 100 poeng på disse relasjonene. Etter 80/20-prinsippet burde de første fire relasjonene (20 prosent) vise de fleste poengene (ca. 80 prosent).

Noter nå aktivt ved hvert navn andelen tid som du aktivt tilbringer med denne person-en. Fordel denne gangen 100 tidspoeng på de 20 personene. Og nå ser du selv – er de riktig fordelt?

Og hvordan ser det ut i yrket?

Den samme øvelsen kan du gjennomføre med dine yrkessmessige relasjoner. For også her gjelder: Minst 80 prosent av nytten av yrkesmessige bånd er å føre tilbake til 20 prosent av disse allierte.

► Skriv altså opp dine viktigste 20 for-retningsforbindelser, og sammenlign disse med totalen på aktive forretningskontakter, ut ifra erindring, din databank eller telefonregister.

Sannsynligvis går 80 prosent av nytten fra disse forretningskontaktene tilbake på 20 prosent av relasjonene.

► Sett nå opp en liste over mennesker som hittil har hjulpet deg mest i livet. Skriv navnene deres i rekkefølge etter viktighet, og fordel 100 poeng på de første ti. Generelt kan de folkene som har hjulpet deg mest, også gjøre dette i fremtiden.