| Perspektiver |
|
|
|
| Skrevet av Jan Vig | ||||
| onsdag 30. april 2008 | ||||
Hvor ofte sitter vi ikke ved skrivebordet og jobber konsentrert. Men så blir vi revet ut av vår konsentrasjon, fordi en kulepenn for eksempel faller ned på gulvet. Og plutselig ser vi at solen skinner.
Bestemte fornemmelser/tanker kommer kun, når vi har god tid og fred og ro. Mange nye krav kan vi bare løse, når vi lener oss tilbake og bevarer en hvis distanse til hverdagens stress.
Likeledes er det på vårt private område. Hvis vi stadig står under spenning, kan vi ikke utvikle kreative løsninger på nye krav.
Og dermed er vi ved et sentralt punkt, der tids- og selvstyring mislykkes for mange mennesker. Fordi vi i stadig kortere tids-rom blir konfrontert med stadig nye krav, må vi regelmessig eller i det minste av og til målbevisst trappe ned vår livs- og arbeidsrytme. Vi må lene oss tilbake og spørre:
· Hvilke nye krav blir stilt til meg? · Hvordan kan jeg hensiktmessig reagere på disse?
Hvorfor gjør vi ofte ikke dette? Fordi det i bunn og grunn faller vanskelig for oss å styre vår hverdag, og vi lider alltid av følelsen »jeg har ikke tid til å trappe ned«. Av dette følger, at vi heller ikke utvikler de nødvendige handlings-strategier og dreier oss rundt i ring som en hamster i løpehjulet sitt.
Fra boken "Balance your life" av Lothar J. Seiwert |
||||
| Sist oppdatert ( torsdag 01. mai 2008 ) | ||||




Derfor trekker ledere seg tilbake til et ensomt hotell eller til og med et kloster for å utvikle nye strategier for bedriften sin. De vet: I hverdagens stress finner vi ingen løsning midt i mellom to terminer. Helt bevisst trapper de målrettet ned på arbeidsrytmen sin, for at nye tanker og ideer skal kunne oppstå. Men også for dine medarbeidere må det være muligheter for en slik bevisst nedtrapping. Også du selv kan ikke utvikle virkelige kreative løsninger på problemer, hvis du haster fra en (slutt-)termin til den neste. 



