Det forutsies følgende tre utviklingstrender i samfunnet vårt:

1. Dematerialisering

2. Desentralisering

3. Akselerering

Dematerialisering –  kunnskap er det mest verdifulle råstoffet

I fremtiden vil ikke land, konserner og personer som eier de fleste naturrikdommer eller som kan bearbeide disse være rikest. Fjernsynsserien »Dallas« ville i dag ikke bli spilt mer i Dallas, men i Silicon Valley. Med oljen som utvinnes ville Erwing-klanen i dag bare tjene »peanøtter« Det ser en hvis en kaster et blikk på listen over de rikeste personlighetene. På toppen troner ikke oljebaroner og tankkonger som Ari Onassis mer, men innhavere av software- og internettfirmaer.

De »virkelige« formuene blir idag tjent med kunnskap, henholdsvis med evnen til å utvikle markedsorienterte produkter og ytelser ut ifra kunnskap. Derfor blir for eksempel gene-, nano- og informasjonsteknologien sett på som nøkkelteknologier for fremtiden. Riktignok trenger man også her f.eks silikon og co, for å fremstille markedsorienterte produkter, men i siste instans er dog kunnskapen om new economy det viktigste råstoffet.

Desentralisering –  bindingen til et sted løser seg

Trenden til desentralisering henger nært sammen med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonstekno-logien. I den klassiske fabrikken i industritidsalderen var den samlede verdiskapningen konsentrert på et område. I dens ummidelbare omgivelse bodde arbeidere og ansatte; men likeledes identifikasjonen til firmaet med stedet. Begge sider så på seg selv som en del av en familie.

Like sterk var også medarbeidernes identifisering med sin bedrift, da større computere dominerte informasjonsbearbeidingen. Også her dannet bedriften og stedet en enhet, og bindingen mellom medarbeider og bedrift hadde som oftest et livslangt perspektiv.

Forbindelsen mellom bedrift – sted – medarbeider ble først brutt opp gjennom PCenes seiersrekke, og mulighetene til å forbinde de enkelte PCene med hverandre gjennom nettverk. Vi kan i dag sitte hvor vi vil, da vi hele tiden har tilgang over nettet til sentralt lagrede informasjoner. Arbeidsskrittene kan dermed struktureres på nytt. I dag blir for eksempel såkalte »virtuelle bedrifter« grunnlagt, der hele forretningsdriften avvikles over nettet. Dessuten kan bedriften bli delt inn i en rekke mindre, (tilsynelatende) relativt selvstendige enheter, som er forbundet med hverandre over nettet.
 

Akselerering – nonstop blir til ideal

Tanken »forært tid er forærte penger« preger  arbeidsverdenen vår. I mellomtiden utvikler derfor ikke bare softwarefirmaer, men også klassiske industrifirmaer, som bilprodusenter sine produkter 24 timer i døgnet. Det vil si: Når utviklerne i Tyskland slår av PCene sine, så arbeider utviklerne i US A videre på utkastene. Går IT spesialistene i US A hjem, bøyer deres kollegaer i India seg over planene deres, før solen endelig går opp igjen i Tyskland, og utviklerne der slår på PCene sine. Med rette betoner derfor flere vitenskapsfolk:

Denne non-stop-tenkningen omfatter alle forretningsområder. Ikke uten grunn har det i Tyskland i en årrekke blitt diskutert en fleksibilisering i arbeidslivet. Ikke uten grunn kaster stadig vekk arbeidsgiverorganisasjoner stikkordet »forlengelse av maskinløpetiden« inn i diskusjonen. Også diskusjonen om stengetid er å se i denne konteksten. Parolen lyder: Nonstop.

Tydeligst kan vi føle dette på arbeidsområdet. Her har kravene som blir stilt til oss de siste årene radikalt forandret seg på grunn av fremmarsjen av ny informasjon- og kommunika-sjonsteknologi. Når vi i arbeidslivets hverdag ikke kan imøtekomme kravene til hurtighet og vilje til forandring, kan vi langsiktig knapt beholde jobben. Permanent om- og nytenkning har utviklet seg til et grunnlegende basiskrav for alle arbeidstakere.