Ofte finnes det også konkrete anledninger til ettertanke. For eksempel, hvis vi plutselig har vondt i ryggen eller vi lider under søvnforstyrrelser. Da spør vi oss: Hvorfor dette endeløse stresset, når jeg ruinerer helsen min?

Men kanskje blir du også ettertenksom når du endelig sitter hyggelig sammen med venner eller leker med barna dine. Da føler du: Egentlig burde jeg gjøre dette oftere. Men dessverre har jeg for liten tid i hverdagen.

I slike situasjoner har du antagelig fattet en beslutning: Jeg vil endre noe i livet mitt.

·         Jeg vil fremtidig drive mer sport, slik at jeg blir i bedre form.

·         Jeg vil straks tilbringe mer tid med barna, slik at jeg ikke blir en fremmed for de.

·         Jeg vil regelmessig gå ut å spise med partneren min eller gå i teater, slik at vi ikke bare deler den grå hverdagen med hverandre.

·         Jeg vil fra nå av tilbringe mer tid med mine venner, slik at jeg ikke en eller annen gang blir ensom.

·         Jeg vil i fremtiden regelmessig lese »en god« bok, slik at jeg mentalt ikke mister gnisten.

De gode hensiktene som vi i slike situasjoner fatter er endeløse. Men dessverre har vi glemt dem igjen neste morgen. Da ringer på nytt vekkerklokken. Så begynner kretsløpet på nytt. Stå opp, vaske seg, kle på seg …

Men mange ganger er ikke de gode hensiktene glemt. Vi skyver de foran oss:

·         Egentlig ville jeg gjerne regelmessig lese bøker , men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne oftere leke sammen med barna mine, men dessverre …

·         Egentlig ville jeg gjerne besøke et videreutdan nelseskurs, men dessverre …

Skriv ned dine gode hensikter i tabellen og hva som

hindrer deg å omsette de til handling.

Egentlig ville jeg gjerne regelmessig gå for å svømme, men desverre …

Slike tanker bærer alle på, og som oftest ender de med ordene: »Men dessverre har jeg ikke tid.« Denne setningen sier vi så lenge til oss selv, til vi ikke må ta oss tid til det – fordi det er for sent.

Hvis vi først har kronisk vondt i ryggen, kan vi kun lindre den, men ikke kurere den, Hvis våre barn er voksne, trenger vi ikke å ta oss tid mer til å leke »hjemsel« eller leke playmobil med dem. Er vår ekteskaps- eller livspartner akkurat flyttet ut av fellesboligen, trenger vi ikke å ta oss tid til å gå i teater med han/henne. Da må vi kun avtale en termin hos en skillsmisse-advokat. Ligger vår oppsigelse på skrivebordet vårt, trenger vi ikke å ta oss tid til å tilegne oss kunnskaper, som vi kunne trenge i jobben vår. Da er det fornuftig å skrive en jobbsøknad.

Fra boken "Balance your life" av Lothar J. Seiwert