Det stressete menneske fordyper seg i sine problemer, strabaserer sine nerver og er dermed aldri sikker på om det treffer riktige beslutninger.

Den som kan slappe av finner tilsynelatende lekende lett de beste løsningene.

Kun ut ifra ro og fred erkjenner vi også sannheten til det franske visdomsordet: “Hjertet har grunner, som ikke forstanden vet noe om” Hjertet betyr her den indre stemmen, det indre oppdraget. Dvs. at det er best for oss om vi følger den indre stemmen, istedenfor å adlyde den kalde, spekulerende og resonerende forstanden.

Å arbeide i ro og fred er tidsgevinst.

Den urolige kommer stadig vekk i konflikt med arbeidet og tiden sin. Han eller hun betrakter oftere og oftere sitt pensum, sine plikter som økt belastning.

Den utvilte er bedre til å ta beslutninger og finner bedre løsninger enn dem som stresser.

Det  utvilte sinnet ser annerledes på alle utfordringene i livet.

Den utvilte og friske hjernen stoppes ikke av noen vanskeligheter, men løser dem. Ut ifra disse grunnene er kunsten å ha tid, også kunsten

Stefan Zweig sier:

“Også pauser hører til musikken”

Å ta pause er å stoppe opp, få kropp og sjel i takt, skape ny kraft. Ro virker inn på kropp, ånd og sjel.

Den som har tid, kan også slappe av.

 Fra boken Kunsten å ha tid av Emil Oesch